Bærekraft i hver pellet

Skretting satser på nye råvarer, påvirker verdikjeder og designer fôr for fremtidens havbruk.

Administrerende direktør for Skretting Norge  Mads Martinsen illustrerer utviklingen i tre steg. Først generasjonen basert på marine ingredienser – fiskemel og fiskeolje. Så fulgte de plantebaserte med råvarer som soya, raps og solsikke. Nå er tredje generasjon på vei: såkalte «novel ingredients» – nye råvarer som algeolje, insektmel og protein fra bakterier og gjær.
    – Vi bruker fortsatt de samme råvarene som før, men i mindre volum per fisk. Veksten i næringen har vært enorm, og det har krevd innovasjon. Vi måtte utvikle nye ingredienser og dokumentere at de fungerer – både for fiskens helse og for forbrukeren, sier Martinsen.

Påvirker verdikjeden fra innsiden
En av Skrettings viktigste strategier fremover er å påvirke råvarekjeden de allerede er en del av – både på klima og avskoging. Et godt eksempel er soyaimporten fra Brasil, en råvare som lenge har vært omdiskutert på grunn av regnskogsødeleggelse.
    – Vi har alltid krevd sertifisert, avskogingsfri soya. Men for noen år siden innså vi at leverandørene våre også solgte ikke-sertifisert soya til andre markeder. Det gjorde oss til en del av problemet, selv om vi kjøpte «ren» soya, sier Martinsen.
    Sammen med konkurrenter, NGO-er som Regnskogfondet og WWF, og med hjelp av tredjeparter for å ivareta konkurranselovgivning, gikk Skretting inn og krevde systemendring. Resultatet: Leverandørene endret praksis. Nå er hele produksjonen avskogingsfri og overvåkes via satellitt.
    – Det ble implementert i 2020. Det er vi stolte av. Vi kjøper fortsatt soya fra Brasil – med rak rygg, sier han.

Nye råvarer – med potensial og utfordringer
Men Skretting tenker også fremover. De investerer i utvikling av nye råvarer som algeolje, insektprotein og gjærbaserte proteiner. Særlig lovende er algeolje – både på grunn av høy andel omega-3 og muligheten for produksjon i storskala på land.
    – Det er fremtiden. Algene konverterer sukker fra maisbiprodukter til biomasse rik på fett og omega-3. Det er effektivt og bærekraftig, sier Martinsen.
    Et annet viktig satsingsområde er biprodukter – både fra fisk og landdyr. Skretting bruker allerede slakteavfall som bein, skinn og innvoller fra fisk – og ønsker nå å ta i bruk biprodukter fra kylling også i Norge.
    – Det er lovlig, trygt og vanlig i mange andre land. Men etter kugalskapen på 90-tallet har det vært vanskelig å få gjennomslag her hjemme. Nå har én aktør, Lerøy, begynt å bruke det – og vi håper flere følger etter. Dette er god ressursutnyttelse med lavt klimafotavtrykk, sier han.

Fôret gjennomgår nøye kvalitetskontroll. Foto: Skretting.