Kampen mot lusa

Lakselus er det største hinderet for vekst i havbruksnæringen. Vi har tatt en prat med Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet om situasjonen og mulige løsninger for å redusere lusepresset.

I følge FHFs forskningsrapport om lakselus koster tiltakene mot den lille parasitten næringen minst fem milliarder kroner årlig – og er den viktigste faktoren som regulerer videre vekst i næringen. Men er situasjonen i bedring, eller er utviklingen negativ? Og hva kan man gjøre for å bremse luseantallet?

Sesongmønster
– Lusa følger jo et sesongbasert mønster, men nivået er nok ikke blitt verken bedre eller verre, sier Frode Oppedal. 
    – Så det kan variere fra år til år, både med hensyn til fiskemengder, -tetthet, vær og ikke minst temperaturforhold. Når det blir satt ut småfisk, vil det være mindre lus enn når det nærmer seg slaktetid. Lusemengde akkumuleres over tid og dermed blir det mest på større fisk, utdyper han.
    Den voksne lusa produserer frittflytende larver som må gjennom to skallskifter før den kan finne en vert. Der setter lusa seg fast og går gjennom to nye skallskifter før den kan vandre rundt på fisken og holde seg fast med en slags sugekopp. Da er den i de såkalte bevegelige stadier. Det tar med andre ord tid før den blir voksen og kjønnsmoden. Hele tiden beiter lusen på fiskens hud, slim og etter hvert blod. Det betyr at selv om lusa også setter seg på mindre fisk, vil det være mer kjønnsmoden lus etter hvert som fisken blir større. Etter brakklegging av et område, blir lusa så å si borte, men stammen begynner å bygge seg opp igjen etter hvert som det igjen settes ut fisk og det er mange verter tilgjengelig. 

Temperatur viktig
Temperaturen er den viktigste faktoren for hvor fort lakselusen vokser seg gjennom de ulike stadiene. Lusa utvikler seg mye fortere ved høyere temperaturer.
    – Den gunstigste perioden – sett fra lusas side – er i tredje kvartal, når temperaturen i vannet er på det høyeste, ofte også sammenfallende med mange lakseverter i sjøen. I sin levetid, som kan være over ett år, produserer den kjønnsmodne holusa egg hele tiden. Når temperaturen er 10 grader, legger den egg omkring hver niende dag, forteller Oppedal. 
    – Da henger disse i eggstrenger bak morlusa, og bruker omtrent syv dager på å utvikle seg til de klekker. Etter to dager blir det så produsert nye egg, sien han. 
    – Og for hver eggproduksjonssyklus kan morlusa produsere mellom fire og åtte hundre egg. Det blir fort veldig mange, og når temperaturen ligger på 15–17 grader legges nye egg hver femte dag. Om vinteren kan samme prosess ta flere måneder, legger han til.
    – Selv om det er vanskelig å si noe generelt om lusesituasjonen på landsbasis, er det noen tiltak som viser seg å ha effekt lokalt, fortsetter Oppedal. 
    – Det gjelder å holde antallet nede for å hindre sterk oppblomstring, og noen velger å behandle mot lus på lavere nivå enn pålagt. Det er også blitt stadig vanligere å behandle enkeltmerder i stedet for hele anlegg, og på den måten ta toppene av reproduksjonen, og noen prøver ut fôr, uten at det er klart hvor stor effekten er, sier han.
    Skjørt på merdene er også en teknologi som kan holde de infesterende luselarvene fysisk unna fisken.
    – Merdskjørt er rett og slett en fysisk sperre av duk eller presenning som går rundt merden og et stykke ned i vannet. Luselarvene flyter stort sett i overflaten, og kommer derved ikke i kontakt med fisken. Skjørt virker forskjellig fra anlegg til anlegg, men det ser ut til at man oppnår i størrelsesorden 20–50 prosent reduksjon med denne metoden, sier Oppedal. Men han påpeker at skjørt har mindre effekt i brakkvann. Der går larvene dypere enn i sjøvann.

Gode resultater på dypet
Blant de mest lovende metodene Oppedal har vært med å utvikle, er nedsenkede merder. Her blir hele laksemerden senket 15–35 meter under overflaten, og mye av laksen går da på omkring femti meters dyp. Det er meget viktig at laksen har en kunstig luftlomme i dypet hvor den kan etterfylle luft til svømmeblæren. Ved å rulle eller hoppe i den kunstige overflaten kan laksen snappe luft som den presser inn i blæren. Så langt er resultatene lovende. 
    – Det er nå over tretti nedsenkede merder, og på flere anlegg har man kunnet kjøre hele produksjonen uten avlusing – og det i områder der man vanligvis måtte ha avlust fire til ti ganger, forteller forskeren. 
    – Metoden er basert på forskning utført de ti–femten siste årene, og nylig har vi vist at det går an å arbeide kommersielt med dette, sier Oppedal. 
    – Merder som egner seg er i produksjon, og forskningen er gjennomført av Havforskningsinstituttet og industripartnere med delvis støtte fra Forskningsrådet.
    – Oppdrettsmetoden krever gode miljøforhold for laksen som holdes i dypet og egner seg ikke for alle lokaliteter, og kan også være litt mer krevende enn vanlig overflatedrift, sier han. 
    – Men overordnet sett virker resultatene svært lovende.

Topbilde: Forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet.