Norsk oppdrettsnæring

Norsk oppdrettsnæring er kommet mye i søkelyset her hjemme i løpet av det siste året. Ikke fordi næringen er i vanskeligheter. Snarere det motsatte. Næringen tjener enorme summer, og Staten vil ha en større andel av kaka. 

Men oppdrettsnæringen var ikke alltid så lønnsom. Norsk oppdrettsnæring startet som en ganske primitiv virksomhet på 1960- og 70-tallet. Riktignok hadde man spredte tilfeller av ørretoppdrett og oppdrett av østers allerede på 1800-tallet, men det kom først skikkelig i gang på 1970-tallet. Næringen gjennomgikk også en rekke vanskeligheter de første tiårene. Overproduksjon, konkurser og problemer med markedsadgang både i USA og i EU. Men fra det første tiåret i dette årtusenet har det gått bedre.
    Omkring 1980 hadde vi nesten 1000 oppdrettsselskaper i Norge. Hvert selskap hadde én konsesjon, for meningen var at oppdrett skulles eies og drives av lokale, blant annet for å sikre bosettingen langs kysten. Etter en stor krise i næringen på begynnelsen av 1990-tallet ble loven omgjort, og det ble tillatt å eie og drive flere konsesjoner. Dette var startsignalet til at selskaper slo seg sammen eller ble kjøpt opp, og antall selskaper ble etter hvert redusert til ca. 80 matfiskprodusenter. Noen få, store selskaper dominerer næringen i dag, og har i tillegg til driften i Norge investert i utlandet også (Skottland, Chile, Canada). 

Produksjon
Norsk oppdrett består hovedsakelig av laks og ørret. Det oppdrettes mindre kvanta torsk, røye, blåskjell og kveite, men laksen dominerer. Norge er i dag verdens største produsent av oppdrettslaks, og hadde i 2022 en produksjon på vel 1,4 millioner tonn, pluss nesten 100 000 tonn regnbueørret. 
    I global sammenheng rangerer Norge som nr. 5 på listen over verdens største oppdrettsnasjoner målt etter førstehåndsverdi. Det som er spesielt med norsk oppdrett, og som har gjort at andre land ser hen til oss, er at norsk oppdrettsnæring er moderne, vitenskapsbasert og ekstremt eksportorientert.

Eksportmarkeder
Over 95 % av vår produksjon blir eksportert til ca. 150 land. Verden har fått opp øynene for laks og ørret, og norsk eksport av disse produktene har vokst fra nesten ingenting (50 tonn i 1970) til over 1,4 millioner tonn i 2022. Denne eksporten går i hovedsak til Europa, men eksportørene forsøker stadig å komme inn på nye markeder. Asia er således et sterkt voksende marked, og USA likeså. 

Oppdrettsteknologi
Utstyret var primitivt og innsatsvarene stort sett egenproduserte. På hvert nes langs kysten satt det en Petter Smart som utviklet og forbedret utstyret. I mange tilfeller var disse oppfinnerne oppdretterne selv, men etter hvert fikk de hjelp av andre eksperter, og det grodde frem en egen oppdrettsutstyrsindustri.
    I 1988 startet Norsk Leverandørforening til Havbruk å utvikle en standard for teknisk havbruksutstyr. Det tok 20 år før denne standarden endelig ble vedtatt, og den er også blitt en referansestandard for andre land.
    I dag er denne industrien omfattende, og den har utviklet seg internasjonalt. Hvor mye det omsettes for på verdensbasis er usikkert, men det dreier seg om milliarder av dollar. Heldigvis er noen av de fremste bedriftene norske. Utstyrsindustrien er således blitt en egen gren av oppdrettsnæringen, og det er nettopp denne industrien messen Aqua Nor er til for. 
    Hvert annet år samles de fremste bedriftene på oppdrettsmessen i Trondheim for å vise frem sine nyeste produkter og tjenester, og disse er blitt stadig mer avanserte.