På dypet for bedre fiskehelse

Sinkaberg satser på nedsenkbare merder – og ser store gevinster for velferd, miljø og produksjon.

Langs kysten av Trøndelag tar havbruksnæringen steg inn i dypet. Hos Sinkaberg er nedsenkbare merder ikke lenger et eksperiment – men en nøkkelteknologi for bedre fiskevelferd og lavere lusetrykk. Og utviklingen startet lokalt.
    – Det var Finn Sinkaberg som kom på ideen i 2014. Vi utviklet løsningen sammen med Trond Williksen og Aqua Group, og i dag har vi en egen versjon som heter SINK, sier Ketil Rykhus, veterinær og samfunnskontakt i Sinkaberg.
    Løsningen ble først testet med forskningskonsesjon og kom i bruk i stor skala fra 2021. Siden har teknologien blitt videreutviklet og forbedret – både med hensyn til merdkonstruksjon, kamerateknologi, overvåking og fôringssystemer.

Skiller fisk og lus
Det viktigste målet har vært å skjerme fisken mot lakselus – en av næringens største utfordringer.
    – Løsningen vår har dokumentert at det er fullt mulig å skille fisk og lus. På enkelte lokaliteter har vi gått fra 12–14 behandlinger til 0–3 i løpet av et utsett. Og i noen merder har vi ikke behandlet mot lus i det hele tatt, sier Rykhus.
    Nedsenket står fisken på 20–40 meters dyp, der lusa i liten grad trives. I løpet av en halvtimes operasjon senkes merden, som er forsynt med luftkuppel og kameraer, til ønsket nivå. Fisken fôres på dypet, og overvåkes nøye gjennom kamera og bildeanalyse.
    – Vi teller lus på tusenvis av fisk hver uke. Det gir oss en mye mer representativ oversikt over lusesituasjonen enn i tradisjonelle merder, der man kanskje teller på noen få fisk, sier Rykhus.

97 prosent overlevelse
Rykhus understreker at dette ikke bare handler om lusetall. Fisken i nedsenkbare merder får et helt annet oppvekstmiljø. Overlevelse og kvalitet er høy.
    – På noen lokaliteter har vi hatt overlevelse på 97 prosent og tilsvarende høy superior-andel. Det gir bedre dyrevelferd og bedre økonomi. Og det reduserer smittepresset også for villaks og for naboer, sier han.
    Sinkaberg kombinerer også nedsenkbare merder med ferskvannsholdige fjordsystemer og postsmoltproduksjon i lukkede merder  i sjøen, noe som gir et helhetlig skjermingsregime.
    – Målet vårt er å bruke skjermingsteknologi på all produksjon i løpet av året, sier Rykhus.

Ny verden i dypet
Å drive i dypet gir nye muligheter – men også nye utfordringer.
    – Det er en ny verden, og vi er fortsatt i startgropa. Vi jobber også med å optimalisere blant annet lysforhold, fôring, og fôrsammensetning. Det er mange spennende spørsmål, og mange hos oss er veldig engasjerte i dette arbeidet, sier han.
    En bekymring har vært om lavere temperatur i dypet kan påvirke tilvekst. Men erfaringene viser at det ikke nødvendigvis er negativt.
    – Vi ser omtrent samme tilvekst som i overflatemerder. Og når vi slipper avlusing, håndtering og notvask, er totalbildet ofte bedre, sier Rykhus.

Effektiv drift og lokale leverandører
Teknologien gjør driften noe mer kompleks, men det har Sinkaberg tatt høyde for.
    – Vi har satset på grundig intern opplæring av røktere, lokalitetsledere og servicebåtpersonell, og testet utstyret grundig før bruk. Ekstrakostnaden får vi igjen i form av færre operasjoner og mer stabil produksjon, sier Rykhus.
    Et annet viktig prinsipp for Sinkaberg er å bruke lokale leverandører. Kuppelen i SINK-merden produseres av Nærøysund Akvaservice, og selskapet samarbeider tett med flere teknologileverandører, blant annet Aqua Group og Aquabyte.
    – Vi er et lokalt eid selskap i Nord-Trøndelag. Derfor ønsker vi at mest mulig av verdiskapningen skjer lokalt, sier han.

Teknologi for hele næringen
Sinkaberg har et tett samarbeid med Lerøy og andre aktører som har tatt i bruk nedsenkbare løsninger i stor skala. Samtidig heier de på all teknologi som bidrar til bedre velferd og produksjon.
    – Det er mange spennende løsninger som utvikles nå. Vi tror dette er en viktig del av fremtidens havbruk, sier Rykhus.
    Han peker på viktigheten av samarbeid – ikke bare med andre selskaper, men også med myndigheter og forskningsmiljøer.
    – Vi har hatt veldig god dialog med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet hele veien. Det har vært viktig for oss – og helt nødvendig for å sikre tillit og utvikling, sier han.

Ønsker bedre politisk dialog
Men ikke alt er like positivt. Rykhus er tydelig på at dialogen med enkelte politiske miljøer er for svak.
    – Det er krevende når det trekkes forhastede konklusjoner, som med grunnrenteskatten og havbruksmeldingen. Vi opplever liten vilje til dialog fra sentrale politikere – og det er synd, sier han.
    Samtidig fremhever han hvor viktig det er at forvaltning og revisjoner fungerer systematisk og transparent.
   – Mattilsynet er et godt eksempel. Slik det er organisert i dag, med revisjoner og systematisk arbeid, gir det troverdighet for både myndigheter, marked og næring. Det er viktig at det tas vare på i det videre arbeidet med havbruksmeldingen, sier Rykhus.