Satser stort på sukkertare: Fremtidens mat

– Nå har første årgang tare grodd på våre egne stiklinger,
sier Hermann Schips, leder i det ett år gamle selskapet Kelpinor.

Sunnmøringen bobler nesten over av energi.
    – Godt tidspunkt for en prat, for jeg er i «steike» godt humør, ler han.  
    Det er Seagriculture-konferanse i Trondheim, og tilfeldighetene har gjort at deres egenproduserte kelpinortare har blitt servert på lunsjbuféen til 200 mennesker fra 20 land, på det som er Europas største tarekonferanse.
    – Det som skjedde var at jeg fikk en forespørsel etter taren vår under konferansemiddagen, der noen hadde lyst til å eksperimentere med tare på fisken. Responsen ble enormt god, og det endte opp med at en av de andre konferansedeltakerne tok prøveglasset og rett og slett sprang fra bord til bord og strødde på maten til andre deltakere. Det ble tatt imot med entusiasme, og endte opp på dagens lunsjbufe. Sjukt stas!, sier Schips.

Sukkertare
Sukkertaren er en brunalge som naturlig lager tareskoger langs hele den norske kysten, og som bidrar til CO2- fangst og oksygenproduksjon.
    – Vi valgte sukkertare grunnet den gode naturlige veksten i Norge, smaken, og «superfoodegenskapene». I tillegg vet vi at det er en etterspørsel på produktet, sier Schips, og forklarer at det er stappfullt av mikronæringsstoffer. Med viktige mineraler, antioksidanter, B- og C-vitamin, proteiner, flerumettede fettsyrer, fiber og jod, kan sukkertaren være en viktig kilde til næring i fremtiden. 
    – I Asia, spesielt, finner man enormt mye tare på tallerkenene rundt omkring. Det er et anvendelig produkt, og ypperlig som smaksforsterker. Den kan brukes som en siste finish på toppen av retten, i en suppe, eller som bindemiddel i kjøttfarse. Den kan kokes, stekes og tørkes, sier han. 
    Selv bruker han det gjerne som krydder til brødmat og smør.

Kimchi med tare: Kimchi er en tradisjonell koreansk tilbehørsrett.

Tilfeldighetenes «no brainer»
– Vi har etablert oss på en tidligere forskningsstasjon for alger på Sandhornøya, rett sør for Bodø. Vi har allerede landets åttende største konsesjon, og har en unik mulighet til å produsere stiklinger selv, sier Schips.
    Hele nysgjerrigheten rundt alger kom etter fridykking på en seilbåttur i Nord-Norge i 2020.
    – Jeg oppdaget noen kule planter på bunnen, og tenkte at dem ville jeg lære mer om, sier han.
    På den samme båtturen fant han og kompisene en spesiell strand som gikk oppover en fjellside.
    – Vi løp om kapp ned den stranda. Det er et fantastisk minne fra turen. Stranda ligger på Fugløya, sør for Bodø. Da vi dro for å se på anlegget på Sandhornøya, og jeg skjønte at denne stranda kunne jeg se fra kontoret hver eneste dag, da var det «no brainer». Hit skulle jeg. Ingen tvil, forteller han entusiastisk.

Ungt team
– Maskiningeniører og teknologi, dette må vi vel få til, tenkte jeg, sier Schips. 
    Med seg på laget har han en sammensetning av «smågale» folk, som man sier på sunnmørsk. Og kanskje må man være litt smågal for å flytte til Sandhornøya og satse på tareproduksjon.
    – Med en kombinasjon av ingeniørfaglig kompetanse og lidenskap for bioteknologi, satte vi i gang med å dyrke vår første syklus med tare i fjor. Vi har et ungt team med bøttevis av pågangsmot, sier Schips, og henviser til yngstemann på 23 år og de to eldste på 27 år. Selv er han 24. 
    – Nettverket de har bygget gjennom erfarne rådgivere er «makalaust», sier han, og fortsetter:
    – De har trukket i riktige snorer, og er ekstremt viktige for oss.

Drømmer om industrieventyr
– Vi har store planer, drømmer og visjoner. Vi selger allerede taren vår til kokker, og litt som krydder, forteller han, og kan røpe at de har sendt fra seg kilovis som skal brukes i en fiskesuppe på Gladmatfestivalen i Stavanger. Nå skal de jobbe for de langsiktige kontraktene med matprodusenter, og klargjøre for å sette nye stiklinger i havet til høsten. Med tang og tare som godkjent norsk sjømat, kan det eksporteres med samme kanaler som for eksempel laks. 
    – Med så lang kystlinje som vi har, skal vi selvsagt være en leder innen tare også. Jeg er helt sikker på at næringen kommer til å eksplodere, sier Hermann Schips, og avslutter:
    – Min personlige drøm er å etablere et selskap og et industrieventyr som gjør det mulig å bosette seg i kystdistrikt i hele Norge, og utlandet, hvor man skaper verdi, og gir liv til fraflytta plasser. Vår visjon er å skape ei klimanøytral fremtid gjennom å dyrke tare som mat, og etterhvert også energi og material. Det er grunnen til at vi står opp hver onsdag, selv om det blåser godt her oppe.

Alle foto: Inger Ellen Eftevand Orvin